Opplysningene på denne og neste to sider er oversatt til norsk
av Sten Øvrellid, med tillatelse fra:
Texas Agricultual Extencion Service, Zerle L. Carpenter,
Director, The Texas A&M University System, College Station, Texas
Gjelder også bildematerialet.
Ettertrykk eller videre gjengivelse kun etter avtale med rettighetshaverne.
Med bakgrunn i denne metoden for aldersbestemmelse av hjortedyr kan det
iverksettes lokale kjeveinnsamlinger og en kan få ut viktige opplysninger til
bruk i viltforvaltningen. Teknikken er utprøvd, og med en del trening kan en
få ut pålitelige opplysninger. Dette krever nøyaktighet og bør overlates til
personer som "brenner for saken" og er villig til å bruke
tistrekkelig tid på prosjektet.
Siden med eksemplene inneholder mange fotografier og
vil ta en del tid før den komme opp på skjermen.
Bestemmelse av alder på hjortedyr
Charles W. Ramsey, Donny W. Steinbach and David W. Rideout*
Å vite hvordan man
bestemmer alder på dyr har vært en viktig ferdighet for forvaltere, brukere og
eiere av dyr i hundreder av år. Å velge ut dyr etter alder for en bestemt
funksjon var en viktig egenskap for en erfaren gjeter.
Kvegprodusenter bruker
anerkjente kriterier basert på fornyelse av fortenner for angivelse av alder på
besetningen. Hestefolk brukte også sitt mønster for gjennombrudd av permanente
tenner for alder på dyrene. Hestene lever mange år etter at permanente tenner
vokser ut og erfarne hestefolk brukte / bruker graden av slitasje på tennene
til å angi alderen på hestene.
Biologer anvender denne
teknikken for aldersbestemmelse av hjortedyr. De fant ut at hjortedyr felte og
skiftet ut fortennene (melketennene) ved 7 måneders alder. Derfor, kunne de
ikke fastslå alderen på et voksent dyr utelukkende ved undersøke fornyelsen
av fortennene.
Tennene på alle dyr slites i forhold til måten dyr tygger
sin mat. Myke deler av kinntennene slites mer en den harde delen. Biologer fant
ut at store planteetere som hjort elg og antilope, at den høyeste delen på
toppen av kinn tennene (crest) slites på en forutsigbar måte. Etter hvert som
den harde ytre emaljen slites bort blir en større del av den mykere, mørke
indre kjerne av hver tann gjort synlig.
Ved undersøkelse av
dyr med kjent alder, fant biologer ut at den høyeste toppen av tennene nærnest
tungen (lingual crests = tunge kammen) var beste punkt for sammenligning. De utviklet
kriterier, identifiserte alders klasser basert på bredde på synlig emalje
sammenlignet med tilstøtende emalje i detaljert tann.
Texas wildlife biologists and technicians testet
teknikken på hvithale hjort av kjent alder. De fant en liten prosent av dyr der
kriteriene ikke korresponderte med aldersklassen, men avviket varierte bare med
et år. Den mest vanlige feilen var overvurdering av alderen på voksne dyr (4+
år) med 1 år.
__________________________
*Extension wildlife specialist and Extension program leader for wildlife and
fisheries sciences, The Texas A&M University System; and Texas Parks and
Wildlife Department technical guidance biologist.
Hovedside | Neste