Hjortens behov for kobber
Det er hevdet at mangel på kobber er årsak til at hjorten barkgnager bartrær. Hvor denne påstand har sin opprinnelse er for meg ukjent.
Hjortefarmere på New Zealand tilfører sine dyr ekstra tilskudd av kobber. Kobberbehandlingen beløper seg årlig til over 529179 $ for hjortefarmerne og kan vise seg å være unødvendig og bortkastet.
Det er få sterke holdepunkt for om at lavt kobber nivå fører til redusert lønnsomhet for hjortefarmerne.
Det er likevel på det rene at kobber har betydning for hjortens helse. Dette går på skjellettets oppbygning, nervesystemets funksjon, stoffskifte og immunforsvaret mot sykdommer. Svært lavt koppernivå kan resultere i Enzootic ataxia, på engelsk kalt swayback, eller oversatt til norsk sveirygg. osteoporosis og osteochondrosis degenerering av ledd.
Kliniske tegn på mangel av kobber er assosiert med leverens kobber konsentrasjon på mindre enn 60 m mol/kg friskt vev og serum kobber konsentrasjon lavere enn 4 m mol/L er til nå betegnet som nedre kritiske grense. Der er ikke påvist direkte sammenheng mellom kobbernivå og vokst rate. Dårlige vekstrater kan ikke umiddelbart spores til mangel på kobber. Alle andre muligheter må først undersøkes og elimineres, som forinntak, stress og måling av blod og leverens innhold av kobber før en satte i gang med kobberbehandling av dyr.
Blodprøver alene er ikke nok for å fastslå nivået. Tilfredstillende blod kobber nivå kan vise at det er høyt nok på et gitt tidspunkt, men bare lever biopsies utført på levende dyr eller ved slakting kan påvise om dyr har tilfredstillende kobbernivå for å komme gjennom vinteren. Blodet og leverens kobber nivå varierer også sterkt fra årstid til årstid. Høsten er vanlig høyest og våren, lav sansynligvis på grunn av ekstra kobber behov dyrene har over vinteren og lavt kobberinnhold i vinterforet. Leveren er dermed kobber lager for dyret for å kompensere for lavere tilgang av kobber i foret gjennom vinteren.
Forskningen på kobberbehov for hjort pågår fortsatt på New Zealand og mye gjenstår før en kan konkludere med behov for injisering av hjort med ekstra tilførsel av kobber. Det er likevel på det rene at kobbertilgangen i vegetasjon / for gjennom årstiden er avgjørende for at friske og trivelige dyr. Rådet må være at en sørger for tilstrekkelig tilgang gjennom hele årstiden og legge ut slikkesteiner med kobber til fri adgang for dyrene spesielt i hjortefarmer, men også som et tiltak i lokal viltforvaltning. Det er som kjent bedre å forebygge enn å reparere. Som et apropo til påstanden om sammenheng mellom barkgnaging og koppermangel er det etter mine observasjoner vanskelig å forstå en påstått slik sammenheng også av di jeg for første gang registrerte problemet med barkgnaging vinteren 93/94. Denne vinteren var snømengdene større en vanlig og hjortebestanden det største den til da hadde vært. Skulle årsaken være at hjortebestanden hadde fått akutt kobbermangel? Nei jeg tror ikke det, det var heller et tegn på for stor bestand i forhold til vinterbeite. Nedbeiting av blåbærlyng, røsslyng og einer tyder også på det. At hjorten er et vanedyr gjenspeiler seg i at beitevaner går i arv, kalven oppdras til å beite på bestemte vekster. En følge av dette er at barkgnaging nå kan observeres mer eller mindre hele året.